Performance as Milk Cow.

På debattmøtet ’Hva er lønnsomt landbruk?’, om landbrukspolitikk i anledning landbruksoppgjøret. Arrangert av LANDBRUKSSPØRSMÅL (LBSPML) ved Geir Tore Holm og Søssa Jørgensen. På Skiptvet Scene, Vonheim Samfunnshus i Meieribyen 10/6/2017.

(Med blomstret sommerkjole, ti meter lang gjennomsiktig plastslange fylt med melk rundt kroppen og kumaske i plast)

God dag og mmmhøøø. Vi er ei melkeku og en forkledd performancekunstner. Vi er invitert til Landbruksspørsmål for å jobbe med Alf Håvar Bro og økologisk melkeproduksjon. I forbindelse med landbruksoppgjøret ble vi bedt om å komme på dette møtet og gjøre en kunstnerpresentasjon, men vi tror det ligner mer på en appell. En performativ appell, eller en illustrasjon av et poeng om å være i samme båt, eller i samme eng.

Nå skal vi bare.... (stikker hull i slangen slik at melka begynner å renne ut)

Sånn ja, mmmhøøø. Nå er det på gang.

Alf Håvar, melkebonden min har etter forholdene et stort fjøs, som er tipp topp moderne. Han har melkerobot. Vi får tømt oss akkurat når vi vil. Og ellers kan vi klemme og klø hverandre, koste graset nærmere, nynne og småprate, rusle en tur ut i blant, og tenke på hva som skal til, – på hva som er viktig for trivsel og kvalitet.

Vi vet ikke veldig mye om landbruksøkonomi, men vi vet at vi er midt i landbruksoppgjøret, og at det ikke ser så lyst ut for noen av oss. At det er et inntektsgap mellom oss og resten av samfunnet. At det renner ut arbeid og ressurser vi nesten ikke får noe igjen for.

Men vi er jo propp fulle av verdier. Kulturlandskap og vakre gardsbruk, god mat og drikke, malerier, skulpturer og teaterforestillinger, nyskapninger og vanskelige spørsmål, men mmmhøøø, når det skal koste noe, og det ikke er svære overskudd og stooort, – da snur de seg vekk og sier; du må tenke mer kommersielt jente.

(Ordner litt med melka)

Men vi er lykkelige som liten, eller som passe, og kanskje det er bedre kvalitet? Uansett skal jeg si dere at vi kjenner forskjellen på kroppen når Alf Håvar og familien er trygge og økonomien er ok. Da er de i godt humør! Blide! Det merker vi. Mmmhøøø, da blir vi gode!

Så vi velger å slippe produktet vårt her, på Vonheim i Meieribyen, selv om vi ikke vet om det lønner seg.

Det er litt romantisk her i blomsterenga. Er det noen som vil klemme? Dere klemmer kanskje melkekuer hele tida, men vil du klemme oss? Omfavne? Det kan bli litt lukt og kliss.

(Klemmer)

Slik blir det gode produkter! Vil noen ha et glass forresten? Vi har akkurat 1 l. Eller hadde.

(Fyller et glass og gir det til publikum. Klemmer.)

Nei, nå har vi ikke tid til mer kos! Eller joda, vi har jo det. Mer melk? Klem? Men Herre vår skaper, vi får lyst til å stange og sparke! Brød og sirkus til folket gikk ikke så bra som kjent. Vi er jo frøet. Det er ikke så lurt å ta vekk det.

Så kjære venner. Vi vil avslutte med å oppfordre til politisk kamp, i solidaritet sammen, og vi ønsker alle et godt landbruksoppgjør! Mmmhøøø og takk for oss.

(Står igjen med tom slange, våt kjole, i en dam av melk)