WorkArtistic ResearchTextVideoAbout
Ingvild Holm
WorkArtistic ResearchTextVideoAbout
Text

Den ukjente X

Kunstpolitisk kriminalserie

Publisert i Norsk Shakespearetidsskrift.

Fra teatralt innlegg om frihet og tellemåter på møte i TeaterTankens Revolusjonsråd om frihet på Black Box 11/11/2012. Publisert i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift nr. 4/12.

(Sitter med lysorgelcap og gul leddet målestokk)

God kveld.

Innlegget har tittelen DEN UKJENTE X og er et regnestykke som ser på variabler for frihet eller autonomi i scenekunsten. Kunsten er her den ukjente X i en fri matematisk tolkning av parametre og variabler i et sannsynlighetsrom. Det er lineær regning med ukjente størrelser, og verdiene som settes inn er avgjørende viktig for resultatet.

Jeg skal forklare noen av begrepene:

(Holder i målestokken)

Parametreer variabler eller størrelser som kan ha forskjellig verdi, men som i hvert enkelt tilfelle blir gitt én bestemt verdi som påvirker utfallet.

En variabelkan være fri eller ufri. For et entydig svar er verdien fastlagt eller ufri. For flere mulige svar er verdien ukjent eller fri. Et regnestykke med mange ukjente variabler er et vanskelig regnestykke.

Stokastisitet er gresk for å gjette, og er egenskaper i en struktur eller en prosess eller en modell når man ikke kan forutsi hvilke tilstander de vil ha i framtiden. En hendelse kalles stokastisk hvis den inntreffer med en kjent eller målbar hyppighet eller sannsynlighet, men uten at man kan forutsi når. Statistisk sagt har stokastiske prosesser en sannsynlighetsfordeling. Det er med andre ord ikke tilfeldig hvis X ikke oppstår.

Prosesser som ikke er stokastiske er deterministiske.

(lager et sannsynlighetsrom med målestokken)

Dette tegnet ( Ω ) er det matematiske begrepet sannsynlighetsrom som brukes i sannsynlighetsteori. Teorien ble utviklet på 15- og 1600 tallet for å finne ut hvordan man mest rettferdig skulle fordele potten i et uavsluttet pengespill. Et sannsynlighetsrom er et trippel og består av Ω, Fog P. Ω er en ikke-tom mengde. Hvert element i Ω er et potensielt resultat av et tilfeldig eksperiment. F er en algebra av sannsynlighetsrommets delmengder, kalt hendelser, eller parametre og variabler. P er et mål på F, det vil si verdien av den.

Den klassiske sannsynlighetsdefinisjonener når sannsynligheten for at noe skal skje er lik forholdet mellom antall gunstige utfall og antall mulige utfall. Det betyr at hvis vi legger 10 svarte og hvite kuler i en hatt, der de 9 svarte er institusjonen og den ene hvite det frie feltet, er sannsynligheten for man trekker en hvit kule lik 1 av10. Sannsynligheten for at man trekker en svart kule er lik 9 av10.

Et annet eksempel er utfallet av et terningkast som gir et mulig utfallsrom S = { 1,2,3,4,5,6 }.

Vi innfører en stor X som representerer utfallsrommet før terningen kastes. Stor X er foreløpig bare funksjonen stor X, men noen har bestemt før kastet hvilke verdier stor X kan ha, selv om verdiene er ukjente før eksperimentet er utført.

Hvis stor X er kunsten, og liten x er et måleresultat vil uttrykket stor X = liten x bety at stor X antar samme verdi som liten x.

Følgende regnestykke har ingen fastlagt verdi for hverken musikaler, institusjoner, de forskjellige fagfeltene eller det såkalt frie feltet. Det skiller ikke mellom eventuell kommersiell X og annen X, men mellom X og ikke-X, eller mening og mangel på mening. Det regner på verdier rundt struktur og språk,

der frihetsbegrepet skal forstås som hele teater- og scenekunstfeltets mulighet for produksjon av X.

Videre skal F; variabler kommenteres, gis en P;verdi, og anta en løsning. Hvis stor X er løsningen i regnestykket setter vi for enkelhets skyld bokstaven k for kommentar, v for verdi, og s for delsvar.

Hvis kunsten er X, og statsbudsjettet er en kjent størrelse eller en konstant, kan vi legge inn følgende variabler. Legg merke til at regnestykket er komplekst og at enkelte variabler framstår med tydeligere kommentarer, verdier og svar enn andre. Helt sentrale variabler er muligens glemt eller utelatt, kanskje jeg gjentar meg selv, og husk at alt henger sammen.

Variabel a) Dialog.

k: Den offentlige dialogen er lite konstruktiv og praktiserer en tildels overbevisende proteksjonistisk argumentering som gjør feltet ufritt og fordomsfullt.

v: Pågående offentlig krangling gjør oss dumme, ufarlige, maktesløse og litt latterlige.

s: Hør bedre etter, og tenk nøye gjennom de videre variablene.

Variabel b) Kontroll.

k: Krav om stadig flere søknader og rapporter viser stigende statlig kontrollvilje. Hvis X er ukjent, hvorfor må noen av oss beskrive den i detalj flere år i forveien? Kontroll gir myndighet og forvaltning stadig mer makt over hva som produseres.

v: Instrumentell.

s: Tillit.

Variabel c) Trygghet.

k: Myten om at kunstnere må være fattige for å skape god X er propaganda. At kunstnere flest ikke vil være storforbrukere er en ideologisk og moralsk sak.

v: Det er fint å føle seg trygg.

s: Regn med variabel a, b, c, d, e, f..........t.

Variabel d) Profesjonalisering.

k: Myndighet og forvaltning sier de vil profesjonalisere det frie feltet organisatorisk og kunstnerisk.

v: Uten mer penger blir resultatet et kunstfelt av slitne amatører som må tjene pengene et annet sted.

s: Hvis man ønsker et profesjonelt fritt felt må man sørge for at feltet blir behandlet som profesjonelle og at inntekten blir til å leve av.

Variabel e) Eksperiment.

k: Alle vil ha innovasjon, mens de fnyser av eksperimenter.

v: Innovasjon er nyttig. Eksperimenter er det ingen som vet hva fører til.

s: Ikke vær en bokfører. Vær en opprører.

Variabel f) Motstand.

k: Hvis motstand er pålagt, og ikke utgjør noen forskjell blir det vi gjør ren underholdning.

v: Motstand og brudd på regler kan korrigere fastlåste forestillinger.

s: Jeg viser til virksomheten i Dælenenggata og TeaterTanken, og nærmere 30 møter i løpet av knappe seks måneder, pluss arrangementer i regi av andre.

En kanin kom inn i en butikk og spurte:

- Har du salat?

- Nei, svarte ekspeditøren.

Neste dag kom kaninen tilbake:

- Har du salat?

- Nei! svarte ekspeditøren oppgitt.

Dagen etter var kaninen der igjen:

- Har du salat?

- Nei!! ropte ekspeditøren:

- Og hvis du kommer tilbake og spør om det samme en gang til så spikrer jeg deg opp på veggen!

Neste dag kom kaninen og spurte:

- Har du hammer og spiker?

- Nei, svarte ekspeditøren.

- Har du salat?

Variabel g) Radikalitet.

k: Det er et kultur- og samfunnspolitisk problem hvis radikale og kollektive organisasjonsformer og kunstsyn underlegges nykonservatisme og markedsliberalistiske forståelser og regnemåter.Proteksjonisme er det motsatte av radikalitet.

v: Radikal virksomhet kan gi veldig lekne og funksjonelle hjerner.

s: Teatersjefer, forbund, organisasjoner og den øvrige makta må gå til ytterligheter og radikale grep for å utjevne forskjellene.

Variabel h) Mangfold.

k: Bevilgende myndigheter vil at vi skal være nyttige. Samtidig er X pålagt å yte motstand. Mye tyder på at det lønner seg å være snill.

v: Ufattelig stor og ufattelig kompleks. Veldig mange tall og symboler, i et endeløst globalt regnestykke for frihet, likhet og brorskap.

s: Begrepet er ingen god målestokk for det ukjente X. Ikke bruk det.

Variabel i) Struktur.

k: X kan oppstå i alle organisasjonsformer og rom.

v: Byråkrati vs X.

s: Vær oppmerksom på den omvendte pyramiden. Hvis X er her nederst, (viser på målestokken) og er den produksjonsenheten eller det arbeidet resten av virksomheten er avhengig av bør man ikke stable administrasjon og signalbygg og alle mulige andre funksjoner oppå i det uendelige, for da blir X undertrykt.

Variabel j) Tilhørighet.

k: Det er like meningsfullt å lage X innenfor en institusjon som utenfor.

v: Fellesskap i lengre samarbeid.

s: Store fellesskap bør være generøse.

Variabel k) Språk.

k: Utviklingen av det såkalt nyskapende foregår i stor grad enten på små bortgjemte loft i de store teaterhusene, eller i det frie feltet, - da gjerne på litt udde steder som det heter fordi det frie feltet har få rom tilgjengelig. Dette er rom med lav status for det såkalt brede publikum. De har gjerne små adminstrasjoner om noen i det hele tatt, og lite midler og makt når det gjelder å nå ut med formidling. Ikke rart hvis publikumsantallet er lite. Jeg sier hvis. Mange tall tyder på at disse forestillingene trekker mange og nye folk, og mye tyder på at mange i det frie feltet faktisk liker seg utenfor institusjonen. Når vi i det frie feltet virker litt skremmende på dere i intitusjonen må dere huske på at vi ikke nødvendigvis er ute etter dere og huset deres, men at summen til teater i statsbudsjettet skal fordeles mer rettferdig.

v: Det er ingen vedtatt sannhet at nyskaping nødvendigvis er synonymt med X, eller at det alltid er X i en klassiker. Det er heller ikke sant at eksperimenter passer bedre på loftet enn på hovedscenen. Husk at hvis du alltid sier at du trenger musikaler og kommersielle forestillinger for å ha tallbalanse og et stort publikum, blir det du sier sant, selv om det er usant, og du begynner å tro på det selv.

s: Snakk om teaterfeltet som ett felt. Snakk alltid om X, ikke tall. Ikke skill mellom stort og smått. Snakk om X i musikalen eller det folkelige på samme ordentlige måte som du snakker om X i en sær forestilling eller i nyskrevet dramatikk. Når publikum og myndigheter venner seg til at teateret snakker om og presenterer X, og ikke forskjellige ferdigdefinerte sjangre, kan man kanskje sette opp musikalen på en kunstnerisk interessant måte på den lille scenen, og det såkalt sære som vi forlengst har sluttet å kalle smalt på hovedscenen, og publikum vil uansett komme, ikke fordi det defineres som lett tilgjengelig eller motsatt, men fordi det blir argumentert like sterkt for X i absolutt alle produksjoner uansett hvor.

Variabel l) Individ og kollektiv.

k: I kapitalisme og markedsliberalisme har enkeltindividet hovedrollen. Når fattigdom anses som en personlig skam og ikke som en konsekvens av politikk og rådende kultursyn kan det å velge en lavinntektstilværelse innenfor forskjellige former for X innebære strukturell undertrykkelse.

v: Når kollektivet ser dyrere ut enn enkeltindividet er det en grov misforståelse.

s: Kjære kamerater, foren eder for teateret, som uansett form er kollektiv virksomhet og dermed motstand mot den rådende tellemåten.

Variabel m) Status og makt.

k: Å befinne seg innenfor en institusjon gir makt og status som ikke må brukes til å drive hersketeknikk og tryning av andre med mindre makt og annen status. Det er nedrig, og man tenker umiddelbart at vedkommende må ha veldig liten selvtillit eller være litt dum. Men det sa jeg ikke, for det er nedrig og smålig. Det er fint på utsiden, så lenge man ikke er blakk. Utsikten er en helt annen. Man legger for eksempel merke til at statusen for omreisende er svært lav. Veldig mange mener at de uten fast jobb er snyltere, og ikke ordentlige folk.

v: Farlige holdninger.

s: Institusjoner har makt og status til å gjøre radikale og sosiale grep. Først må de legge vekk fastlåste forestillinger om hva og hvem som passer hvor og hvorfor. Så må de slutte å finlese de statlige føringene. Da blir de og vi fri til å behandle stat og publikum som folk med gode hjerner og et stort potensiale.

Variabel n) Rettigheter.

k: Uten ansettelse får man ikke fødselspenger. Heller ikke sykepenger eller trygd. Man blir minstepensjonist. Skuespillerforbundet sier at man bør spare i aksjefond. De anbefalte Skagenfondene.

v: Man er jo for det meste frisk, og man holder seg godt.

s: Si det videre til forbundene og organisasjonene. Ikke glem kaninen.

Variabel o) Alder.

k: Alle er unge, og så blir de eldre.

v: Det sies at man blir klok av erfaring og at gammelt er kult.

s: Bruk de gamle. Sørg for at også de utenfor institusjonen kan bli gamle i jobben.

Variabel p) Økonomi.

k: Kvalitets X’en har tradisjonelt insistert på frihet fra kapitalen. Tall og regning harvært et tilsmusset ikke-tema. En slik tilnærming til egen virksomhet er nok bra på mange måter, men i akkurat denne tiden er det en lite lur strategi som kan gi strukturell marginalisering og tap avstatus, posisjon og forutsetning for makt og påvirkning.

v: Penger.

s: Snakk alltid om en rettferdig fordeling av midlene mellom institusjonen og det frie feltet i en struktur som gjør det mulig å oppdrive X.

Variabel q) Formidling og offentlighet.

k: Hvis man er utenfor institusjonen.

v: Må man gjøre veldig mye selv.

s: Da er det bra hvis institusjonen bidrar med formidling selv om man ikke spiller i deres hus, og er mer løst tilknyttet, det vil si, gjør det man vil.

Variabel r) Rom.

k: Når man gjør det man vil vil man av og til gjøre det i bestemte rom og sammenhenger utenfor teateret. Eller i et mellomrom i teatret.

v: Rommet og sammenhengen.

s: Lage en oversikt for hver by over mulige tilgjengelige rom, inkludert en ordning som sørger for teknikk og formidling. Åpne flere rom i teatret, og bruke mellomrommet mellom oppsetninger på de store scenene til å vise annen scenekunst.

Variabel s) Gode råd.

k: Et lite kulturforskningsmiljø leverer rapporter og forskningsresultater i et lærd og fornuftig akademisk idealspråk, og brukes som redskap i kulturpolitikken.

v: Stadig større.

s: Gi råd selv.

Variabel t) Mening.

k: Frihet blir irrelevant hvis det man gjør ikke har mening.

v: Ja.

s: - Just what is it that you want to do?


- We wanna be free
We wanna be free to do what we wanna do
And we wanna get loaded
And we wanna have a good time
That's what we're gonna do
No way baby lets go
We're gonna have a good time
We're gonna have a party

I don't wanna lose your love


- Just what is it you wanna do?


- I'm gonna get deep down, deep down
I said, I'm gonna get deep down Deep down
Woo hey!

We wanna be free to do what we need to do
Let's go!

I don't wanna lose your love

We wanna be free to do what we need to do

Ahhh yeah (Primal Scream)

Et sannsynlighetsrom kan være stort eller lite. Man kan regne med få eller mange variabler. Variablene kan gis liten eller stor verdi. Man kan regne stokastisk med frie variabler eller ufritt og deterministisk som i endringsvegring, prinsipper og konstanter. Man kan regne slik at at regnestykket ikke gjøres av andre felt med enklere regnemåter. Man kan regne slik at de frie variablene forblir frie og til fordel for X.

Regnestykket er komplekst. Det har uendelige løsninger og går bare opp i det ukjente X.

Kjære alle i forsamlingen som er gode i matematikk. Jeg beklager formelle feil i begreper og regnestykke, men det er min kunstneriske frihet og plikt å regne med andres begreper, språk og strukturer.

Dette er svaret. Er det noen spørsmål?